Historia vår

Alle gode historier har ei byrjing. Vår byrja ikkje med kjærleik ved første blikk, men med mange år som gjekk før me forstod at me eigentleg høyrde saman.
Me kjem begge frå Vaksdal, ein liten stad der dei fleste kjenner dei fleste.

Der voks me opp, ikkje langt frå kvarandre, og gjennom oppveksten kryssa vegane våre fleire gonger. Likevel skulle det gå mange år før historia vår verkeleg tok til.
Daniel er nummer tre i ein syskenflokk på fire. Han voks opp saman med systrene Linda, Linda og Regine, og familien har alltid vore ein viktig del av livet hans. Seinare fekk han òg ei av dei viktigaste rollene i livet: onkel.

Som liten sat ikkje Daniel mykje i ro. Han var overalt, spelte fotball, sykla og fann stadig på nye sprell. At foreldra av og til måtte trekkje pusten djupt, kjem neppe som ei overrasking.
Håkon vaks også opp på Vaksdal, men hadde kanskje eit litt anna tempo. Han er storebror til Daniel – den andre Daniel, altså. Ja, dette kan bli forvirrande.
Av alle menneske i verda med etternamnet Kinsarvik skulle det etter kvart vise seg at det fanst to Daniel Kinsarvikar i den same storfamilien.
Håkon var aktiv i Røde Kors, engasjert på bedehuset og i kyrkja, og trivdest godt der han kunne vere med og bidra. Trua vart ein naturleg del av livet alt i ungdomsåra, og etter kvart også vegen vidare.
Det merkelege er at me begge enda opp med å studere teologi. Ingen av oss visste då kor viktig det skulle bli – fordi det gav oss eit felles språk for trua, livet og dei store spørsmåla.
Åra gjekk, og livet tok oss i kvar si retning. Me studerte, opplevde glede og motgang, og begge måtte gå nokre lange omvegar før me verkeleg fann ut kven me var. Ingen av oss hadde trudd at svaret skulle vere den andre.
Det byrja med gode samtalar. Så vart det endå fleire samtalar. Vennskapet voks seg sterkare, og ein dag gjekk det opp for oss at dette var noko mykje meir. Resten er, som dei seier, historie.

No står me her. To gutar frå Vaksdal. To liv som fann kvarandre då tida var inne. Me kunne aldri ha skrive denne historia sjølve, men me er uendeleg glade for korleis ho vart.